Mitt beste Implenia-øyeblikk

Dominics karriere hos Implenia begynte med Albvorland-tunnelen, et av de første prosjektene der BIM ble tatt i bruk. «Allerede som ung ingeniør fikk jeg ta på meg mye ansvar, være med på å utvikle nye standarder og fremme digitale løsninger i store prosjekter», forteller han. «Det som gjorde størst inntrykk på meg, var den praktiske tilnærmingen, det å overvinne motstand og den bratte læringskurven i denne pionertiden.» Han vil derfor beskrive tiden sin hos Implenia slik: «lærerik, ambisiøs og preget av entusiasme for bygg og anlegg.»

Matthias begynte hos Implenia gjennom et traineeprogram i november 2014. Han var fra starten av involvert i oppbyggingen av Lean-organisasjonen. «Mange standarder, metoder og opplæringsprogrammer som vi satte i gang og kontinuerlig utviklet den gang, er i dag en fast del av hverdagen. De har nådd et godt nivå som gjør prosjektene våre mer vellykkede», forklarer han. Hans tid hos Implenia i tre ord? «Krevende, utviklende og motiverende.»

Dominic og Matthias er enige: De siste ti årene har det vært mulig å observere en positiv transformasjon. Project Excellence er i dag fast forankret i organisasjonen og bidrar i stor grad til kontinuerlig forbedring av våre prosjekter og prosesser. Samtidig er begge fortsatt begeistret for samarbeidet med engasjerte prosjektteam og muligheten til å støtte realiseringen av komplekse byggeprosjekter fra en støtteorganisasjon. Den felles drivkraften for å skape noe varig for samfunnet er fremdeles deres største motivasjon.

Hos Implenia kunne jeg, etter at jeg hadde avsluttet stillingen min ved universitetet, begynne direkte som skiftleder i tunnelbyggingen. Mine høydepunkter så langt: tunnelgjennombruddene i august og oktober 2025 med tunnelboremaskinen og det andre gjennombruddet ved sprengningsdrift i mai 2025.

Jeg kjører fremdeles inn i denne tunnelen med et smil på leppene hver gang, fordi dette byggverket rett og slett fascinerer meg. Men Implenia byr også på mange andre muligheter: Jeg har fullført den interne utdanningen som Lean-ekspert og gleder meg til mange flere spennende opplevelser og prosjekter.

I dag har jeg det overordnede ansvaret for alle forretningsmessige oppgaver i prosjektet «Fernwärme Hamburg »: fra innkjøp og regnskap til rapportering. Da man i Hamburg lette etter en etterfølger, spurte min daværende sjef fra München meg om jeg følte meg trygg på å ta jobben. Jeg grep denne sjansen.

Et av mine beste øyeblikk hos Implenia var mitt første styringsmøte i Hamburg. Da jeg fikk lov til å forberede det og delta, føltes det som om jeg nå satt med ved «de store»s bord.

For meg er dette en fantastisk start: Jeg får innblikk i mange områder, lærer mye og ble tatt imot med åpne armer. Det var viktig for meg å starte karrieren min i et selskap som tilbyr så mange muligheter.

Etter mange år og ulike stillinger hos Wincasa var det et spesielt øyeblikk for meg å få overta ansvaret som administrerende direktør i juli 2025. Ikke bare på grunn av den nye oppgaven, men fordi jeg kjenner selskapet vårt fra mange perspektiver og har opplevd hvordan bransjen vår, kundenes behov og medarbeidernes forventninger endrer seg.

Sammenslåingen av Wincasa og Implenia byr på et enormt potensial. Sammen kan vi tenke på eiendommer gjennom hele deres livssyklus, lære av hverandre og utvikle nye løsninger. Det motiverer meg å utnytte disse mulighetene sammen med medarbeiderne i Wincasa og Implenia, å aktivt forme endringer og samtidig alltid sette mennesket i sentrum.

Jeg er begeistret over størrelsen og kompleksiteten i dette prosjektet, og over muligheten til å være med på å skape noe som vil prege byen på lang sikt. Jeg setter særlig pris på samarbeidet med vårt sterke team på stedet: For meg er de riktige menneskene, tillit og en positiv arbeidsplasskultur de viktigste forutsetningene for at et prosjekt skal lykkes.

Jeg er også litt stolt: ikke bare over milepælene vi har nådd, men også over hvordan vi sammen har mestret utfordringene. Fremfor alt setter jeg pris på mulighetene Implenia har gitt meg gjennom mange år. Spennende prosjekter, kontinuerlige utviklingsmuligheter og mennesker som har trodd på meg, har preget min karriere. I dag motiverer tanken på å fullføre Sofia-prosjektet med suksess og kunne si: Dette har vi virkelig gjort bra sammen.

Det minnet som har preget meg mest, er Pont-Rouge-prosjektet for CFF/SBB, som jeg fikk lov til å lede fra 2015 til 2019 – et av de første store prosjektene etter «One Company»-modellen, med ulike produksjonsenheter og et felles mål. Gjennom dette opplevde jeg mangfoldet av yrker hos Implenia, fikk en bedre forståelse av utfordringene teamene sto overfor og knyttet mange relasjoner. Sammen fant vi løsninger, overvant vanskeligheter og drev prosjektet fremover. Utover den tekniske suksessen vil jeg først og fremst huske Pont-Rouge som en ekte menneskelig opplevelse.

For meg viser dette øyeblikket hvor Implenias styrke ligger: Når mennesker med ulike kompetanser, erfaringer og perspektiver trekker i samme retning, oppstår løsninger som ellers ikke ville vært mulige. Samarbeid, respekt og den felles jakten på den beste veien gjør store prosjekter mulige – og bringer oss videre som team og som selskap.

For meg var den tyske byggeprisen langt mer enn bare en konkurranse. Den ser på en bedrift i sin helhet: ledelse, kultur, innovasjonsevne, bærekraft, kundefokus, prosjektgjennomføring – og evnen til å forene mennesker bak en felles visjon. At vi ble kåret til nummer 1 som innovativt byggefirma (over 500 ansatte), var derfor en bekreftelse på at fortreffelighet ikke oppstår i enkeltdisipliner, men i samspillet mellom helheten.

I byggebransjen snakker vi ofte om bygninger, men i virkeligheten bygger vi systemer bestående av mennesker, prosesser, teknologier og ideer. Først når alle disse elementene griper inn i hverandre, oppstår prosjekter som varer. Å bygge er derfor for meg alltid et blikk inn i fremtiden. I dette arbeidet lar jeg meg inspirere av det greske begrepet «Arete»: kravet om å få mest mulig ut av egne muligheter og ta ansvar for egne handlinger. Det er nettopp dette jeg forbinder med Implenia: mennesker med høye ambisjoner, som stiller spørsmål ved ting, går nye veier og aktivt former fremtiden. For meg er vekst ikke målet, men konsekvensen av at vi kontinuerlig utvikler oss og dermed blir enda bedre i morgen enn vi var i går.

Enten det gjaldt veiprosjektet Rådal–Nordås–Flyplassvegen ved Bergen eller T-banestrekningen Skøyen–Vækerø i Oslo: Begge prosjektene krevde teknisk presisjon, god koordinering og konsekvent sikkerhetsledelse. Til tross for kompleks trafikkstyring og høye krav klarte vi å overlevere dem i henhold til tidsplanen, fullføre dem økonomisk vellykket og bygge opp sterke kundeforhold. Jeg er spesielt stolt av at vi gjennomførte 2,85 millioner arbeidstimer i disse prosjektene uten skadefravær.

Å vinne prosjekter og gjennomføre dem med suksess er avgjørende for oss. Derfor streber vi etter kvalitet og gode resultater – allerede fra tilbudsfasen. Derfor må prosjektteamet forstå hvordan prosjektet er planlagt og budsjettert. Denne tette koblingen betyr at vi aldri helt slipper taket på prosjektene våre. Å se hvordan de blir vellykkede, gjør meg stolt – og når det trengs støtte, hjelper vi gjerne til med å finne løsninger.

Jeg husker spesielt godt øyeblikket ved det gamle Implenia-hovedkontoret da de to første «Planhüsli»-ene ble levert fra Frankrike – et innovativt konsept for digital organisering av byggeplasser og prosjekter. Leveransen gikk ikke helt som planlagt: Ved hovedkontoret fantes det ingen egnet rampe for lossing. Men sammen fant vi en løsning. Dette øyeblikket viste hvordan nye ideer ofte er forbundet med praktiske utfordringer, og hvor viktig samarbeid er i slike situasjoner.

For meg er dette minnet symbolsk for Implenia: Vi er innovative, åpne for nye ideer og klare til å gå nye veier. Samtidig viser det at suksess bare er mulig gjennom samarbeid mellom alle involverte. Akkurat som i prosjektene våre er vi også avhengige av sterke partnere, leverandører og underleverandører når det gjelder innovasjon.

Etter at jeg fullførte studiene ved ETH, begynte jeg i 1967 hos Locher & Cie i Zürich – først på ingeniørkontoret, men snart etterpå på byggeplassen, innen rørlednings- og vannbygging og til slutt innen tunnelbygging.

Det som satte et særlig preg på meg, var underføringen av Limmat for Zürichs S-Bahn. Som anleggsleder var jeg medansvarlig for en teknisk krevende del av strekningen, som ble bygget ved hjelp av frysemetoden. Etter en rekke tilleggstiltak og mange usikkerhetsmomenter kom øyeblikket i 1985 da det sto klart: Frostkroppen var sikkert lukket og sterk nok til at tunnelen kunne brytes ut. Det var et øyeblikk preget av stor lettelse og glede.

Like minneverdig er den vellykkede gjennomføringen av totalentreprenørprosjektet for jernbaneteknikken i Lötschberg-basistunnelen i 2007 – ferdig til rett tid, innenfor budsjettrammen og mulig takket være et sterkt samarbeid i teamet og med byggherren.

Å få være med på å bygge en av verdens dypeste tunneler er noe helt spesielt for meg. Ved TELT Mont-Cenis-basistunnelen kan jeg fortsette min internasjonale karriere og hver dag utvikle meg gjennom oppgaver som er utfordrende både teknisk og menneskelig: høyt fjelltrykk, kompleks geologi, ulike fremdriftsmetoder og utallige grensesnitt. Ingen dag er lik den forrige – og det er nettopp det som gjør denne jobben så berikende.

Som ansvarlig for utførelsesplanlegging og BIM har jeg oversikt over mange fagområder, tegninger og beregninger. Min oppgave er å sikre at studiene oppfyller kundens krav, kan gjennomføres i produksjonen og at det oppføres konstruksjoner som er beregnet på en levetid på 120 år. Det krever presisjon, allsidighet og koordinering – og gir meg følelsen av å være med på å skape noe varig.

For tiden renoverer vi den andre tunnelløpet, og ligger allerede flere uker foran tidsplanen – akkurat som med det første tunnelløpet, som vi klarte å fullføre betydelig tidligere. Jeg er spesielt stolt av måten vi har organisert dette komplekse prosjektet på: Opptil 170 medarbeidere jobber i to skift på svært trangt område og under stort tidspress. For at alt skal gå knirkefritt, satser vi konsekvent på Lean Construction. Sammen planlegger, tidsplanlegger og koordinerer vi arbeidsflyten slik at alle vet hva de skal bidra med.

Denne fremtidsrettede planleggingen gjør oss ikke bare raskere, men også bedre: Vi unngår feil, reduserer sløsing og skaper roligere og mer effektive arbeidsprosesser. Dermed oppstår det mye mindre stress, arbeidet blir utført innenfor den planlagte tiden – og vi kan alle gå hjem om kvelden med en god følelse og nyte familien og fritiden vår. Sammen kan vi mestre utfordringer og gjennomføre nye løsninger med suksess.

Mine beste øyeblikk hos Implenia var møtene med svært mange forskjellige mennesker – med ærlige, spontane, direkte og humoristiske personligheter. Spesielt i en arbeidsverden som den gang var svært mannsdominert, måtte jeg i begynnelsen hevde meg sterkere. Derfor er det desto finere å oppleve i dag at min mening og mine prestasjoner teller.

Også HR-avdelingen har endret seg i løpet av denne tiden: Fra å være en administrativ støttefunksjon har den blitt en rolle som følger virksomheten og står ved siden av menneskene i bedriften. Dette ser man spesielt godt hos lærlingene, som jeg får lov til å følge når de starter sin karriere: Det er en glede å følge med på utviklingen deres.

For meg har endringer alltid vært en del av veien – enten det gjaldt oppbyggingen av Implenia Østerrike i Salzburg eller oppkjøpet av Bilfinger Construction. Det viktigste var og er fortsatt å være åpen, utnytte muligheter og ta imot utfordringer.