Implenias røtter - formet av innovasjon og ekspertise

Viljen til lederskap ble ikke til med fusjonen i 2006. Den var selve grunnen til at Implenia ble skapt, og noe forfedrene hadde vist gjennom generasjoner. Implenia har to foreldre, Zschokke og Batigroup, men langt flere enn fire besteforeldre. Før selskapet ble Implenia i 2006, overtok Zschokke Holding SA en rekke tradisjonsrike sveitsiske selskaper (utvalg):

• Ad. Schäfer (grunnlagt 1870, solgt til Zschokke i 1978)
• Heinr. Hatt-Haller (grunnlagt 1920, solgt til Zschokke i 1982)
• Locher (grunnlagt 1830, solgt til Zschokke i 1998)

Det samme gjelder juniorpartneren i fusjonen, Batigroup, som vokste frem gjennom sammenslåingen av følgende selskaper i 1997:

• Preiswerk (grunnlagt 1862)
• Stuag (grunnlagt 1912)
• Schmalz (grunnlagt 1948)

I 1921 bygget Heinrich Hatt-Haller hjemstedet til det som sannsynligvis fortsatt er den rikeste kunden i Implenias historie: Den sveitsiske nasjonalbanken i Zürich. I 1935 reiste Zschokke den høyeste demningsveggen i Alpene på den tiden, Sautet i Frankrike, for så å hente rekorden hjem til Sveits 22 år senere med den 285 meter høye demningsveggen i Grande Dixence i Valais. Den er fortsatt den høyeste demningsveggen i Europa.

Høyden og Alpene har alltid hatt en særlig tiltrekning på Implenia. Ikke bare for å utnytte vannkraften, men også innen turisme. Heinrich Hatt-Haller ble en pionér innen fjellbaner. Han bygde Parsennbanen i Davos i 1931 og den første kabelbanen i Alpstein, Säntis-svebebanen på 2504 meters høyde, i 1934.

Implenia bygger videre på disse visjonene den dag i dag. I 2016 fikk selskapet oppdraget med å bygge Torre Intesa San Paolo i Turin, tegnet av Renzo Piano, en bioklimatisk skyskraper med LEED Platinum-sertifisering. I dag er Implenia med i et konsortium som bygger Rogfast, verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel, med en dybde på opptil 392 meter. Implenia spiller også en sentral rolle i byggingen av det andre løpet i veitunnelen gjennom Gotthard.

Storhet viser seg ikke bare i store prosjekter. Da den legendariske Seegfrörni inntraff i Zürich i 1963, var det Heinrich Hatt-Haller som spontant snekret tretrapper ned til isen, til stor glede for byens befolkning. Siden 1960-tallet har selskapet også hatt ansvaret for å reise Böögg på Sechseläutenplatz, en tradisjon Implenia viderefører den dag i dag.

Implenias aner heter Zschokke, Schäfer, Hatt-Haller og Göhner. De var pionerer, oppfinnere og professorer, og noen ble også millionærer. Men deres forfedre het også Rossi, Egli, Pereira, Müller og Petrovic, og de var fagarbeidere, tegnere, snekkere og metallarbeidere. Noen drømte stort, andre mer beskjedent. Men én ting hadde de alle til felles: de var menn.

Implenia er fortsatt visjonær og ambisiøs, men langt mindre mannsdominert. I dag er nesten en fjerdedel av de ansatte kvinner, en femtedel på ledernivå, og 43 prosent av styremedlemmene er kvinner. Implenia har kommet langt på kjønnsdiversitet, men ønsker å nå enda lenger på alle nivåer.

Historie og fremtid. Det er Implenia.